The Library Desk in Academic Institutions: Reception or Pedagogical Tool?

The desk services at our university library provide support on a range of services, from circulation to questions about literature searching, reference management and so on. However, we have insufficient knowledge about the use of the desk services. To increase our understanding, we have launched a project called TREFF, towards a new platform for the desk services at the University Library of the Norwegian University of Science and Technology. The main goal of the project is to learn more about the personal meeting between students and library staff in times of increasing digitization of the library\u27s collections and services. In addition, we want to explore how the desk services can contribute to the library’s overall objective of supporting learning, teaching and research quality at our university. We have explored the topic from the point of view of both students and library staff, based on the following research questions: 1. What is the purpose of the students’ use of the library desk? 2. How do library staff and students experience the meeting that takes place at the desk? 3. How can the answers to the previous questions be utilized to identify and implement measures for further development? We have combined several research methods: mapping of service desk activity, focus group and individual interviews, surveys and literature studies. The paper will present results from the data collections and the measures for improvement of the desk services. At the conference, we would like our presentation to be an introduction to group discussions. We expect that the topic will engage the audience, and we are curious about the participants’ reflections. Hopefully, the discussions will bring us further in the process of defining the main purpose of the library desk in academic institutions: do we want it to be a reception or a pedagogical tool, or something in between

Verdien av bibliotek i høyere utdanning: en spørreundersøkelse om lesing av vitenskapelige artikler

Konkret kunnskap om hvilken verdi biblioteket har for sine brukere og hvilke resultater biblioteket bidrar til med sine tjenester og ressurser er viktig. Med slik kunnskap vil det være lettere for biblioteket å velge riktig retning og utvikle seg videre til beste for sine brukere. I tillegg vil det være lettere å føre faktabaserte diskusjoner med de som mener at bibliotek i dag har utspilt sin rolle. I denne masteroppgaven er formålet å undersøke hva slags verdi og utbytte lesing av vitenskapelige artikler gir og hva bibliotekets rolle er i anskaffelsen av artiklene. Data er samlet inn gjennom en spørreundersøkelse blant faglig ansatte ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Utfordringen med verdimåling av goder som ikke er en del av et ordinært marked utgjør bakteppet for problemstillingen. Value-in-use er det sentrale verdibegrepet i oppgaven, med utbytte som et viktig element og utgangspunkt for verdimåling. Hovedfunnene viser at lesing av vitenskapelige artikler spiller en viktig rolle og at biblioteket har en verdi i forhold til anskaffelse, tidsbruk og utbytte. Samtidig viser resultatene også at verdien kan økes gjennom mer kunnskap om hvordan biblioteket kan hjelpe brukerne å oppnå sine mål og gjennom enda større fokus på å ha god tilgang til både eldre og nye artikler.Knowledge about the value of the library for its users and the results the library contributes to with its resources and services is important. Having this knowledge would make it easier for the library to choose the right direction and develop for the benefit of its users. It would also help in leading knowledge-based discussions with those who believe the library no longer has an important role. The purpose of this master thesis is to gain more knowledge about the value and outcome to academic staff of scholarly article reading, and how the library contributes in obtaining the articles. The study was conducted as a survey among the academic staff at Sør-Trøndelag University College. The foundation of the question of library value is the challenge connected with measuring value of a good that is without a marked. Value-in-use is the main concept of value in this thesis, while outcome is sees as an important part of, and surrogate for, value. The main findings show that scholarly article reading plays an important role and that the library has a value in regards to obtaining articles, time invested and outcome. The results also show that value may be increased through more knowledge about how the library can help users achieve their goals and through even higher focus on access to both old and new articles.Master i bibliotek- og informasjonsvitenska

Møtet med brukeren i universitets- og høgskolebibliotek

"… tenker at vi ikke vil plage bibliotekarene med noe som de kanskje ikke vet.

Eksamen i informasjonskompetanse - vinn-vinn for studenter, bibliotekarer og faglærere?

EAHIL Workshop 2009, Dublin Castle, Irland, er godt og vel historie. Vi var hjertelig til stede, bl.a takket være SMH-stipend, og sitter igjen med stort utbytte av en hel rekke spenende paper- og posterpresentasjoner, workshops og bibliotekbesøk. Den gode følelsen av å være bibliotekar blant bibliotekarer fra alle hjørner av Europa har vi heller ikke glemt. Kanskje kan den følelsen kalles EAHIL-følelsen? Hvis vi skal trekke fram en av presentasjonene spesielt, velger vi Eva Sofia Svenssons. Tittel på hennes paper var: Assessing Medical Students´ Information Literary Skills in a Problem-Based Setting: Experiences from a Joint Effort between Librarians and Professors/Senior Lecturers

Knowing me, knowing you. Making user perspectives an integrated part of library design thinking

User experience (UX) refers to users\u27 emotions, experiences and behavior when using products, systems and services. Traditionally, UX is applied to assess changes with websites and operating systems, but libraries have started applying the same usability principles to their physical spaces and services. NMC´s Horizon Report 2017 estimates that valuing the user experience is on-trend the coming years. Used as a set of tools in library development, UX methods enables us to understand and improve library users\u27 experiences. Mixing qualitative and quantitative techniques to obtain deeper insights into user needs: A key point being to discover needs users themselves are unaware of. In this paper, we present on-going research on and development of library spaces and services at the University Library of the Norwegian University of Science and Technology. We aim to continuously develop our fifteen libraries as inspiring learning environments for students and researchers. UX methods are central to our projects on a small and large scale, and we have actively sought our users\u27 perspectives during library planning the last five years. However, we will argue that we still need to explore ways of implementing findings from using UX methods, to anchor the importance of user perspectives in library development, and to integrate changes based on UX methods among our coworkers. The paper will present four UX projects at our libraries combining several methods, with examples from the interpretation and processing of collected data. We will discuss (1) why UX is a good model for developing library spaces and services, (2) the challenges of identifying, implementing and evaluating measures, and (3) how involving our coworkers in UX methods is the best way to further integrate UX in developing our libraries. The key to success is knowing both ourselves and our users and their needs, and to use methods with both users and employees in mind

Verdien av bibliotek i høyere utdanning: en spørreundersøkelse om lesing av vitenskapelige artikler

Konkret kunnskap om hvilken verdi biblioteket har for sine brukere og hvilke resultater biblioteket bidrar til med sine tjenester og ressurser er viktig. Med slik kunnskap vil det være lettere for biblioteket å velge riktig retning og utvikle seg videre til beste for sine brukere. I tillegg vil det være lettere å føre faktabaserte diskusjoner med de som mener at bibliotek i dag har utspilt sin rolle. I denne masteroppgaven er formålet å undersøke hva slags verdi og utbytte lesing av vitenskapelige artikler gir og hva bibliotekets rolle er i anskaffelsen av artiklene. Data er samlet inn gjennom en spørreundersøkelse blant faglig ansatte ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Utfordringen med verdimåling av goder som ikke er en del av et ordinært marked utgjør bakteppet for problemstillingen. Value-in-use er det sentrale verdibegrepet i oppgaven, med utbytte som et viktig element og utgangspunkt for verdimåling. Hovedfunnene viser at lesing av vitenskapelige artikler spiller en viktig rolle og at biblioteket har en verdi i forhold til anskaffelse, tidsbruk og utbytte. Samtidig viser resultatene også at verdien kan økes gjennom mer kunnskap om hvordan biblioteket kan hjelpe brukerne å oppnå sine mål og gjennom enda større fokus på å ha god tilgang til både eldre og nye artikler

Skranken i UH-bibliotek

  NTNU Universitetsbiblioteket har fått midler fra Nasjonalbiblioteket til et ettårig prosjekt med tittel: TREFF – mot en ny plattform for universitetsbibliotekets skranketjeneste. Prosjektet undersøker skranketjenesten ved NTNU UB og identifiserer, igangsetter og evaluerer tiltak for videreutvikling. Prosjektet omhandler det fysiske møtet med studenten i skranken og varer til juni 2019. For å utforske skranketjenesten fra både ansatt- og brukerperspektiv, har vi benyttet ulike metoder. Vi har gjort en kartlegging av hvilke spørsmål studentene stiller samt intervjuet studenter om deres opplevelse av møtet i skranken. Resultatene viser at mange av informantene ikke har tilstrekkelig kunnskap om bibliotekarenes kompetanse og hva slags hjelp de kan få. Flere gir uttrykk for at de liker å være selvhjulpne, men at de kunne spart tid ved å spørre om hjelp i bibliotekskranken. Mange forbinder biblioteket med det fysiske, det vil si trykt materiale og det som er i lokalene. Dette samsvarer med resultatene fra registreringen av hvilke typer spørsmål som stilles i skranken, der hovedmengden handler om samlinger og lån. I tillegg har vi gjennomført en spørreundersøkelse blant alle bibliotekansatte, der vi har spurt om møtet med studentene i skranken og opplevelsen av skranketjenesten generelt. Et svært høyt antall respondenter mener at skranken er en viktig møteplass mellom bibliotek og student. Samtidig observerer de at studenter av og til ikke henvender seg til skranken selv om de sannsynligvis har behov for hjelp. Ansatte har samme oppfatninger av årsakene til at studentene ikke tar kontakt som studentene selv: de er blant annet redd for å forstyrre og usikre på hva de kan spørre om. Ut fra funn i undersøkelsene, komplettert med UX-metodikk og litteraturstudier, har vi identifisert og satt i gang flere tiltak for videreutvikling av skranketjenesten. Noen av tiltakene er praktiske og konkrete og dreier seg for eksempel om ominnredning av skrankeområder og ambulerende bibliotekskranker. Andre tiltak har mer karakter av strategiske utviklingsprosesser, satt i gang for å skape endring i et lengre perspektiv. Følgende problemstillinger kan egne seg til videre diskusjon: Hva ønsker vi at skranketjenesten i UH-bibliotek skal være - resepsjon eller pedagogisk verktøy eller? Hvilken plass skal skranketjenesten ha blant andre tjenesteområder i biblioteket? Hvordan kan skrankefunksjonen bidra til at bibliotekets tilbud oppleves som helhetlig og relevant? Overordnet mål for UH-bibliotek er å støtte lærings- og forskningskvalitet i institusjonene, hvordan kan skranketjenesten spesielt bidra til dette? For å oppnå mål som er satt for skranketjenesten – hvordan vil det være hensiktsmessig å organisere skrankearbeidet

May I Borrow a Stapler? Is This All Students Ask at the Service Desk in a University Library?

Objective – The objective of the study is to increase the knowledge about what questions students ask at the library desk and what the purpose is of their use of the desk. Our focus has been on the physical meetings with the students. The aim is to contribute to the discussion on the future development of the library service desk.  Methods – We recorded questions asked at the desks to explore how students use the library service desks. The recording, where library staff sorted questions into predefined categories, took place over four weeks between the years 2017–2018. Results – Our recording showed that 63% of the questions asked at the library service desks were about loan services, document delivery, and access to physical and electronic collections. Practical things such as opening hours, lost and found items, and the location of the group study rooms, accounted for 16% of questions. Questions about information technology (IT) made up 8% of questions. Finally, the results showed that 8% of the questions from the four weeks of counting were counselling and guidance questions, and 2% were about literature lists, reference management, and reference management tools. We found more questions about counselling and guidance in the spring weeks and more practical questions in the fall. We did not find any clear connection between the number of questions and the size of the branch libraries. Conclusion – By conducting this study, we have learned more about why students use the library desk. Our study shows that students come to the library desk to ask about a lot more than just borrowing staples. The results from the study will inform the development of the library desk service going forward

Søk og lær

Tilrettelegging av undervisning, læringsformer og veiledning kan øke studentene sin bruk av god faglitteratur og forskning